Jeg er charter-lei
Hvor langt kan en realitykjendis gå inn i galskap og ræva meninger før noen virkelig reagerer? Veldig langt, ser det ut til.
Jeg er født i 1982. Om noen hadde spurt unge Lasse, eller noen jeg kjente på den tiden, om hva som var det jævligste og mørkeste vi kunne tenke oss, hadde nok flere av oss svart at det må være jødeutryddelsen i Europa. Holocaust. Shoah.
Den hendelsen skygget over alt som kom etter den. Det kunne ikke bli verre.
TV-dokumentarer sparte ikke på kruttet den gangen, og jeg kan huske at jeg som barn fikk se vanvittige bilder i svart-hvitt på TV, der bulldosere skyflet hauger med radmagre, stive jødekropper ned i massegraver. Det var som å se inn i en marerittdimensjon hvor alt er vridd og vondt og stygt og ødelagt.
I 1945, da general Eisenhower hørte de groteske fortellingene om hva som hadde foregått i konsentrasjonsIeiren Ohrdruf, gjorde han et poeng ut av å ikke bare besøke leiren selv, han inviterte også media for å filme og ta bilder:
"I made the visit deliberately, in order to be in a position to give first-hand evidence of these things if ever, in the future, there develops a tendency to charge these allegations merely to 'propaganda.'"
Eisenhower var latterlig fremsynt den gangen. HoIocaustbenektelse spredte seg ganske fort etter krigen, men gudene vet hvor mye mer utbredt det hadde vært om ikke faenskapet ble dokumentert så grundig.
Det fantes fremdeles overlevende fra Holocaust blant oss her på kloden da jeg var ung. Det eksisterer vel fremdeles noen, men de forsvinner raskt. Snart er de borte. Det kommer vi til å merke. Faktisk har vi begynt å merke det allerede.
Noen viktige barrierer er i ferd med å brytes ned. Vi har ikke lenger samme forhold til jødeutryddelsen som før, den fremstår egentlig ikke virkelig lenger. Holocaust, slik som med så mye annet i dag, er en sannhet som man kan velge bort om man vil.
Røde piller til Svein
Så la oss snakke om Svein Østvik, også kjent som Charter-Svein. Jeg skal prøve å gjøre dette kort, for artiklene jeg lenker til under her taler egentlig for seg selv:
Frem til for et par år siden hadde jeg aldri ofret Charter-Svein en tanke. Jeg ser ikke på TV, og fikk derfor aldri med meg Charterfeber, realityshowet hvor Svein visstnok ble kjent for å drikke seg tilbake til steinalderen og være harry.
Alle så ut til å like fyren og den muntre måten han drakk seg ihjel på.
Men så kom 2020, pandemien og lockdown. Svein gikk fra å være Norges joviale fylleonkel til å fortape seg totalt i konspirasjonsteorier og paranoide ideer om skyggeeliter som styrer verdens gang.
Jeg ble litt mer interessert.
Han brant munnbindet sitt mens han sto ved siden av Kjetil Dreyer og andre grumsete karakterer fra Norges konspirituelle miljø.
Veldig interessant.
Han begynte å ralle på sosiale medier om Soros, Rothschild-familien og The Great Reset.
Nå snakker vi.
Han ble verre og verre, tilsynelatende ute av stand til å skjønne hvor sjarmløs og idiotisk han nå fremsto. Han hadde røde piller brusende i blodet, et enormt behov for at verden skulle vite det og null selvinnsikt.
I 2021 fikk jeg se Svein gjøre greia si live. Jeg og John Færseth hadde tatt turen til Eidsvolls plass foran Stortinget, hvor en bisarr blanding av yogamødre, Hausmania-type crust-hippies og høyreekstremister samlet seg hver lørdag for å gurgle ømt om kjærlighet og varme, samtidig som de også freste mot de onde menneskene i bygget foran dem, de som sto bak plandemien, lockdown og kvakksinen.
Mellom det usammenhengende vrøvlet og den dårlige poesien som Svein klapret ned på tastaturet sitt, kunne jeg skimte visse begreper, visse navn, visse konsepter som jeg visste kom fra langt mørkere steder enn det kanskje folk var klar over.
Jeg pisser løs
Så kom den famøse episoden av Norge bak fasaden på TV2. Joacim Lund og Ketil Steigen omtalte den, men jeg klarte heller ikke å dy meg fra å hoppe inn i den deprimerende congalinjen.
Det er her jeg rett og slett må henvise til den første artikkelen jeg skrev for M24, om hvorfor jeg mener den episoden virkelig ikke holdt mål:
Charter-Sveins grumsete univers
Artikkelen fikk en viss oppmerksomhet, ikke minst fra Norges konspiranoide folk, som virkelig ikke liker at en fyr som meg kommer og pisser på paraden deres. Her hadde de klart å nærmest få renvasket miljøet sitt på riksdekkende TV, og så kommer en hårete fyr fra Arendal med pussig utseende og lager dårlig stemning. Ikke bra.
Charter-Svein fikk med seg Silje Schevig og Julia Benito for å skrive et tilsvar i M24, et tilsvar som var fullstendig ribbet for egentlige argumenter. De hevdet også at jeg var en mobber og et troll, at jeg sparket nedover. Svaret fra trioen kan leses her:
Josephsens fantasifulle univers
![](https://substackcdn.com/image/fetch/w_1456,c_limit,f_auto,q_auto:good,fl_progressive:steep/https%3A%2F%2Fsubstack-post-media.s3.amazonaws.com%2Fpublic%2Fimages%2Fd4dacdd2-c7e3-4e05-894a-dad2ac52a223_1006x1100.jpeg)
Jeg finner en video
Tilfeldighetene vil ha det til at denne “fantasisten” har et ganske OK instinkt for å grave frem grumsete ting på nettet.
Etter å ha levert den første artikkelen til M24, var det fremdeles noe som plaget meg. Det var for eksempel helt tydelig at Svein og Lysglimt kjente hverandre langt bedre enn det Svein turte å gi uttrykk for. Og han ble ullen om noen spurte ham om Holocaust.
I stedet for å se meg fornøyd med den ene artikkelen, begynte jeg heller å tråle gjennom videoer på nettet fra sammenkomster i det mer ytterliggående alternativmiljøet. Det var kanskje verdens mest bedritne jobb, for norske konspirasjonsteoretikere er drepende kjedelige. Men jeg fant det jeg var ute etter. Mer om det her:
Svar fra et fantasifullt univers
Denne artikkelen var punktum for min del. Jeg orket ikke å tenke mer på Charter-Svein. Det eneste som er verre enn å måtte bruke mye tid på holocaustbenektere er å måtte bruke mye tid på ræva holocaustbenektere.
Og det Svein driver med i videoen er holocaustbenektelse. Så godt som ingen mener det ikke døde noen i konsentrasjonsleirene i det hele tatt. I stedet prøver holocaustbenektere å redusere antallet jøder som ble drept betraktelig, bortforklare dødsfall, skylde på allierte, hevde at jødene døde av en tyfusepidemi, tallene har blitt trickset med, etc. Det er altså noe veldig galt med den offisielle fortellingen om Holocaust, mener disse folka. Noen skjuler noe for oss.
Svein driver altså med holocaustbenektelse i den videoen. Det hjelper ikke at Svein faktisk peker på Lysglimt og sier rett ut at Alliansen-lederen har helt rett angående Holocaust.
Ikke lenge etterpå plukket Filter opp saken om videoen og gjorde to artikler på den:
Svein Østvik sa seg enig med nazi-sympatisør om Holocaust: – Det er så mye historieforfalskning
Østvik etter ros av holocaustfornekter: – Aldri betvilt Holocaust
Dette kunne jeg like. Harald Klungtveit er en bra fyr, og Filter er de i Norge som er best på å dekke ekstremisme.
Og så kom Ketil Steigen med enda en bra sak.
Glimrende. Folk vil altså ta Holocaust seriøst. Konspirasjonsteorier er farlige. Svein lefler med dritt. Fine poeng å få hamret inn.
Jeg tenkte at jeg endelig kunne se meg ferdig med hele saken, og gi blaffen i Charter-Svein resten av livet mitt. Men noe veldig snålt skjedde.
Vimsekoppen
Det kom ikke noe mer om Svein og hans holocaustbenektelse i media.
Greit nok. Videoen er det den er, og den er god nok.
Men den neste nyheten jeg fikk se om Svein var litt av et toneskifte. Det var en lystig sak om at han hadde glemt å gå av toget når han skulle på et arrangement.
I VG:
Skulle holde auksjon – glemte å gå av toget
Og i Tidens krav:
Skulle til Molde og omstridt jobb: – Glemte å gå av toget
Og RBNett:
Skulle holde auksjon i Molde – glemte å gå av toget
Underlig. Her har fyren faktisk tråkket rett oppi den bruneste marerittkulpen man kan finne, og så kommer det bare noen muntre saker om vimsekoppen Svein som glemmer å gå av toget?
Frimannen Svein
Svein sluker i seg dårlige ideer slik Pacman sluker i seg de små rundingene som dukker opp foran ham. For rundt en uke siden oppdaget jeg at mannen har tatt enda et digert steg på vei inn i toskeskapen: han har blitt frimann.
Ved en tilfeldighet var jeg inne og snoket på Rumble-videoer igjen for rundt en uke siden da jeg fikk se Sveins ansikt. Det var på samme kanal som videoen med Svein og Lysglimt fra Spotlight-konferansen i Stavanger. Common Law Court Norway er en organisasjon for frimenn.
Hva er så frimenn?
Det korte svaret er at frimenn er en jævla plage.
Det lange svaret er at frimenn, eller "sovereign citizens," er personer som tror at de ikke er underlagt myndighetenes lover og regler. De mener at de har rett til å bestemme over seg selv og sine handlinger uten noen innblanding fra staten. Typisk vil en frimann hevde at skatter og andre offentlige krav ikke gjelder for dem, og de kan bruke mye tid på å finne smutthull og kvasi-rettslige argumenter for å unngå slike forpliktelser.
Men disse greiene er laaaaangt sprøere enn jeg orker å fortelle her. Torgrim Eggen skrev en ypperlig artikkel om frimenn i 2014 som jeg anbefaler høyt:
De som hater staten
Mye av frimannsideologien kommer opprinnelig fra den høyreekstreme organisjonen Posse Comitatus, men i dag finner man også elementer av frimannsideologi i bevegelser som de tyske reichsbürgerne, Frihetsrörelsen i Sverige, Qanon og en haug med andre antistatlige bevegelser og grupper.
I USA skjer det stadig drap som er begått av frimenn, eller de får seg selv drept ved å være ufattelig dumme. Vi får se hva slags effekt disse greiene har på en figur som Svein Østvik.
Nok en gladnyhet
I dag kom nyheten om at Svein er tilbake i Charterfeber, realityshowet som gjorde ham til stjerne. Både VG og Dagbladet har skrevet om det, men ikke et ord om hva slags landskap Svein faktisk befinner seg i, hvilke ideer han presser inn i den allerede dypt forvirrede knollen og hvorfor imaget som kjærlig gladgutt kanskje bør punkteres nå.
Eller, vel, Dagbladet har nå en sak om at Sveins comeback vekker reaksjoner, men det er på grunn av en usmakelig vaksinevits.
Så Svein Østvik kan altså hylle Lysglimt for å være en modig mann som oppsøker barn på skoler, han kan benekte Holocaust, han kan gå inn i en klin gal bevegelse med høyreekstreme røtter som har null kontakt med virkeligheten og en rekke drap bak seg – men at han drar til Syden for å drikke sangria og danse boogie veier altså opp for det.
OK. Det er der vi er. Sydenfyll veier opp for å benekte det mest groteske massemyrderiet verden har sett, et massemyrderi som også rammet norske jøder.
Greit å vite det. Greit å vite hvor vi står.